fredag 19. desember 2008

Enda en jul uten...

Jeg er på mitt 5. år som singel, og jeg må bare få sagt det igjen at jeg syns det er helt forferdelig. Greit, jeg har venner familie og ikke minst Maja. Som er det største som har skjedd meg her i livet. Uten tvil.. Men som sagt, jeg savner virkelig en kjæreste, og skulle gjerne hatt en her i livet som kunne brydd seg litt.. Jeg er ofte lei meg, og ensom. Fortsatt har jeg venner og familie. Men ofte føler jeg meg nedprioritert av enkelte venner, og jeg må nok si meg litt lei det. Alltid vært sånn, men etter at man får barn så bryr folk seg mindre, og tror ikke at man kan være med på ting lengre. Slik er det IKKE! På en måte håper jeg ikke det er så mange som leser dette, men jeg føler for å få noe litt ut av meg. Frustrasjon og fortvilelse.. Er mye å tenke på innimellom må jeg si. Men så har jeg Maja her som lyser opp hverdagen min, kun ved å være der, gi meg et lite smil. Det skjer nye ting hver dag, og det er så fantastisk å se på. Merker at det er en veldig spesiell kjærlighet mellom mor og barn. Noe som aldri kan endres, i så fall til det bedre, men allerede da hun ble født så merket jeg at jeg har virkelig aldri vært så glad i noen. Livet endrer seg mystisk fort, og det er faktisk ikke noe vi kan gjøre med det. Men vakkert er det. Skjebnen…Wow! sier jeg bare. Uansett hva som skjer her i livet så tror jeg alt har en mening. Vi lærer stadig av våre feil og av alt det vonde her i verden, og ikke minst kjærligheten og all gleden gir oss håp! Håpet mitt er nesten borte, jeg er sikkert fordømt til evig ensomhet uten kjærlighet og varme….

8 kommentarer:

Rebecca Iselin sa...

Akkurat som om jeg skulle skrevet det sjæl.. Men sånn er livet..=(

Anita sa...

Vi er nok i samme båt, vennen!

Rebecca Iselin sa...

Jepp, Ser sånn ut..:) Men man må nok lære seg å leve med det=)

Camilla sa...

Jeg skjønner at du savner en! :) Håper du snart finner en dag, hihi :)

Anonym sa...

Søta, det kommer plutselig skal du se.
Når du minst aner det. Bare se på meg.
Kos deg masse i dag=) Hilsen Linda.

Anita sa...

Linda: Jeg vet det, men som jeg sa... det har gått snart 5 år nå... huffe seg *s*

Camilla: Takk! Så hyggelig at du skrev og ikke minst leste, så på blogge din - veldig fin og gjennomført ;D

kari-minda sa...

JA for meg var det 4 og et halvt år. Ting tar tid. Det kommer en snart vet du. Du får ha øynene åpne.=)

kari-minda sa...

Kari minda er Linda. hehe