Fremtiden i mine hender

I dag har jeg gjort noe jeg har tenkt lenge på og gjøre. Jeg har selvfølgelig dårlig samvittighet for at jeg ikke har startet tidligere. Men bedre sent enn aldri. Jeg har nemlig tenkt lenge på at jeg ville skrive brev til Maja, som hun selv kan lese når hun blir voksen da. Og i dag skrev jeg mitt første brev til min datter.

Hun får ikke åpne brevene før hun har fylt 18, eller om det verste skulle skje at hun mister meg. Jeg kommer nok ikke til og skrive så ofte, men hvertfall minst en gang i året. Syns det kan være noe som er koselig for henne og ha senere da. Hva jeg tenkte på når hun var 2,5 år, når hun var 4 år eller 9 år.. Dette er noe jeg skal holde og virkelig gjennomføre. Jeg skriver litt om mine følelser, mine håp og hva jeg lover henne. Litt om hvordan hun er og hva hun er opptatt av eller kan om dagen(sistnevnte ble det ikke så mye av i dette første brevet, men det kommer nok et 3årsbrev i september).

En sminkeløs, men tankefull mamma i dag. Det betyr mye for meg disse brevene, og jeg håper jo selvfølgelig det skal bety noe for Maja når hun blir stor. Gode minner og verdifulle ord fra en mamma som virkelig elsker sin datter. Noe hun aldri skal være i tvil om, men det er godt og skrive ned også. Jeg håper det faller i smak om da 15,5 år :) Det skal bli morsomt...