En prinsessa er født - Min fødselshistorie

Det startet med at jeg våknet på mandag klokken 11 at jeg måtte på do, og lengre enn det kom jeg vel ikke.. Trodde jeg var ferdig på do, reiste meg og det bare fortsatte å renne. Veldig lite i grunn, men jeg satt meg tilbake på do og det viste seg at det som kom ut var lyserosa på farge. Trodde igjen jeg var ferdig, gikk på kjøkkenet med litt søppel og s¨rant det mere, og så ballet det i grunn bare på seg og rant ukontrollert. Mamma var jo på vei til meg fordi vi skulle vaske fryseren, så jeg ringte henne og sa bare forsiktig: " Er du langt unna?! Tror vannet mitt har gått." Hun var bare 3 min unna, så hun var kjapt på plass. Da ringte jeg føden, og ble bedt om å kle på meog komme. Jeg hadde enda ingen rier, så var jo mulig jeg kunne bli sendt hjem igjen sa hun. Terje skulle jo kjøre i utgangspunktet men har var på møte - så tante og onkel kjørte meg. Ringte Nina så hun også kom seg hit da. Hun skulle jo være med på fødselen. Så fort jeg kom meg i bilen startet riene. De var vonde, men kun litt mer vonde enn sterke menssmerter. Også kom de med 4-5 min mellomrom.

Så kom vi oss på sykehuset, kom inn på fødestua og fikk på disse registreringsbeltene igjen. Nå viste det jo også at jeg hadde rier. Og de var VONDE - trodde jeg skule dø jeg. Jeg, mamma og Nina var inne på fødestua da (tante og onkel varn liten tur på IKEA). Ingen jordmor eller pleiere. Så jeg fikk rett og slett panikk, pustevansker og var livredd. Og ikke klarte jeg prate - de spurte meg om ting(mange ting) og jeg stod bare og så dumt på dem. Klarte virkelig ikke få ut et ord. Så jeg fikk stikkpiller for å roe meg ned, og så rundt klokken 16.30 fikk jeg morfin. Det hjalp på etter en 15-20 min. Riene var ikke så vonde da.

Etterhvert kom også jordmor inn. En utrooolig koselig dame med navn Torill. Også min tante Toril var kommet på plass da. Jeg var noen turer på do, hadde syke vonde rier, stod, gikk, spiste litt og etterhvert begynte jeg og føle at jeg ville presse. Men jordmor måtte sjekke at det var greit at jeg kunne presse. Var en kant der inne enda, men jeg hadde 4 cm åpning. Tilslutt klarte jeg ikke la være og presse. Og jeg ble veldig kvalm og følte jeg måtte kaste opp. Og det gjorde jeg også. Ekkelt - for det luktet veldig ille. Så en time etter jeg hadde 4 cm åpning sjekket hun meg igjen og da var det 7 cm åpning. Kanten var nesten borte.

Når jeg ikke hadde rier så slappet jeg helt av. Alle syns jeg var så flink til å lytte til kroppen og ta det så med ro mellom riene. Men jeg var så sliten mellom riene at jeg bare sluknet helt. Jeg må innrømme at jeg ikke husker alt så godt, men tar det i korte trekk det jeg husker hvertfall. Det ar ikke vondt når jeg fikk rier der jeg ville presse. Det var deilig å kunne gjøre det man ville. Men gud for en hard jobb. Jeg presset, men følte at hun ikke kom seg noen vei. Klokken gikk, og jordmor sa det at om hun ikke var kommet ut til klokken 20 så måtte barnelege komme og ta henne med vakuum. Noe jeg ikke var så fan av, så jeg fikk helt sykt mye vilje og ikke minst styrke. Og jordmopr sa det, at hun hadde tro på meg, og hun visste jeg vilel klare det. Men legene var inne og hilste på meg da kvart på åtte. Jeg presset og presset. Så fant jordmor ut at her måtte jeg ha hjelp til å presse. Så Nina og mamma stod ved hvert sitt bein og presset de mot meg, mens tante stod og holdt hodet mitt, barnepleier Hanna stod med et laken som vi dro i hver vår kant. Slik at jeg fikk litt motstand, og måtte ta i mer. Det hjalp mye. Jordmor holdt på nedentil og utvidet meg litt med hendene og passet på at Maja kom seg riktig ut. Fikk også drypp nå, for at riene mine ikke skulle være så dårlige. Hun stod tross alt og stanget mot bekkenet mitt. Så jeg måtte ta i skikkelig.

Jeg husker jeg tittet på klokken 20.05, og så ble det litt action. Jeg presset og jobbet, og fikk beskjed om at hodet stod halvveis ute. Riene mine var korte og jeg rakk bare presse 3-4 ganger før jeg hadde en pause som var 3 ganger å lang som ria varte. Så plutselig svei det til der nede - jordmor måtte klippe meg. (Fikk i ettertid vite at pulsen til Maja gikk såpass mye ned at det måtte gjøres for å få henne fort ut). Og så 8 minutter over 8 på kvelden kom lille Maja Celine til verden.

Fikk henne opp på brystet mitt. Mamma gråt masse og folk var veldig i ekstase. Jeg hadde troddep å forhånd jeg ville gråte, men jeg gjorde ikke det. Men var så lykkelig, og så overrakset over at hun var ute. Hun var full av blod, og sånt fett de har på kroppen sin inni magen. Hodet hennes var så deformert, og hun luktet rett og slett fisk. Men gud - min datter var født - og jeg forstod det vel ikke helt.

Så fikk en jeg bitteliten ri til, og så kom morkaken ut. Mamma klipte navlesnorer. Og Nina tok bildet av det, mens hun fikk en blodsprut i panna når mamma klippa. Artig, da lo vi godt. Så måtte jeg syes da. Og det var vondt vondt vondt... Ikke det å sy, det merket jeg ikke. Men det at hun holdt på der nede. Så det tok jo en times tid, fordi jeg hadde vondt og ikke klarte ligge stille med rompa. Men hun sa at hun fikk sydd veldig pent da.

Etter at Maja var kommet ut var alle veldig oppspilte tror jeg. Mye gratulasjoner og jeg måtte takke alle for hjelpen. Så etter en time på brystet mitt fikk Maja pupp for første gang. Hun sugde godt og spiste seg mett. Tee var også kommet til sykehuet mens jeg føda, så han og onkel Svein kom inn og tittet på nurket. Så ble hun veid og kledd på da. Lille frøkna veide 3840 gram og var 49 cm lang. Helt perfekt!!! Født på Aershus Universitetssykehus den 15. september 2008 klokken 20.08

Jeg slapper av mellom en ri, jordmor og mamma snaker til meg

Jordmor Toril sjekker litt mens jeg står og har en ri - har vondt her




Her er lille Maja bare 1 min gammel, og stolt mormor gråter gledestårer.




Mammas første møte med sin datter - gleden var så total der :D

Mormor klipper navlesnorer til Maja :D



Mormor e veldig glad for å endelig få treffe Maja for første gang