DAG 8: Noe du angrer på

Jeg angrer på all gjeld jeg har klart og opparbeide meg. Det er nok det jeg angrer mest på. For det plager meg litt for mye til tider ja. Ting hadde vært mye lettere om jeg var gjeldsfri, hvertfall nesten. Men nå har jeg endelig fått hjelp av mamma og Terje til og sette opp en budsjett, har jo prøvd det mange ganger før, og klart det fint - men det er ikke så lett når man får penger 5 ganger i måneden da. Men det ser ut til og skal ordne seg dette her. Men jeg angrer veldig på de dumme valgene jeg har gjort, det så mye fortere dyrt enn man tror. 

Jeg angrer på at jeg "mistet" en av mine aller beste og nærmeste venner for halvannet år siden. Jeg angrer sånn på hva jeg har sagt, hvordan jeg har oppført meg. Det er helt opprikitig ment, det er virkelig jeg som burde tatt meg selv i nakken og ikke vært så opptatt av hvordan jeg selv hadde det i forhold til hvordan jeg burde ovenfor min beste venn. Jeg hadde en tøff periode i livet mitt, i tillegg til andre ting da som var mindre enkelt på den tiden. Men jeg håper en dag på og bli tilgitt, og at vi kan jobbe for å få tilbake det vi en gang hadde. Savner deg veldig - og du vet hvem du er :)

Jeg angrer på at jeg spiste så mye godteri når jeg gikk gravid. Eller lettere sagt altfor mye drittmat og sukker! Gikk jo opp hele 25 kg, og mista bare 5 av disse når Maja kom ut, så det er tungt og bli kvitt alt det ja... 

Jeg angrer på at jeg ikke hjalp mamma mer når jeg bodde hjemme! Jeg kunne bidratt mer med arbeid hjemme, og slike ting. Og ikke minst at jeg var så opprørsk noen ganger, jeg angrer på alle krangler vi har hatt og alt det stygge jeg har sagt. Men det tror jeg hun vet så jeg er nok tilgitt, men vil jo gjerne at hun skal vite at jeg angrer på det. For jeg elsker min mamma! 

Jeg angrer noen ganger på valget mitt når jeg skulle begynne på videregående. Jeg ville jo bli fotograf, men bare trodde jeg ikke hadde gode nok karakterer så jeg søkte vel aldri på Media og Kommunikasjon. Drømmen var jo aldri og bli kokk. Men jeg ble nå det da. Uansett så er det ingenting bortkastet da, for man får alltid noe godt ut av og lære og lage mat :D hehe... Men det er morro med mat da, så jeg angrer ikke på at jeg BLE kokk, men at jeg ikke søkte og prøvde på drømmen min. Argh!