Bli blodgiver!!!

Hei kjære, blogglesere. I går var jeg og ga blod faktisk, for tiende gang! Og nå har jeg også meldt meg som plasmagiver  - det er noe jeg ikke visste så mye om når jeg ble spurt, men ble fortalt at det er en prosess som tar litt lengre tid enn blodgivning, man kan gi oftere (opptil en gang i måneden - nok til og få tolv vinglass i året som hun på blodbanken sa) og man har ingen bivirkninger. Oi, får man bivirkninger av og blod?! nei i utgangspunktet så tror jeg ikke folk flest får noen bivirkninger - men noen føler seg sliten etter en tur til blodbanken. Kan bli litt svimle også har jeg hørt. Men jeg som har veldig høy blodprosent merker svært lite gitt.

Det var jo derfor jeg ble spurt om jeg ville bli plasmagiver, fordi jeg har høy blodprosent og ikke minst fordi jeg har fine og gode årer da. Jeg tenkte at dette med plasma må jeg finne mer ut av, så jeg googlet litt og dette er hva jeg fant da som var av interresse da;

AFARESESGIVERE/PLASMAGIVERE

Hvem kan være plasmagiver?
Det er et stort behov for plasma i Norge. For å bli plasmagiver er det ønskelig at du tidligere har gitt blod og at du har gode blodårer. Kravet er ellers det samme som ved vanlig blodgivning.
Hva skjer ved plasmagivning?
Plasma gis ved hjelp av en aferesemaskin. Blodlegemer og plasma skilles i et sterilt separasjonssystem. Dette innebærer at du får tilbake dine røde blodlegemer og mister derfor ikke noe jern.
Selve givningen tar ca 40 minutter og vi tar ut ca 500 til 600 ml plasma.
Det er viktig at du har spist og at du klarer å drikke mye både før og etter givningen (minimum 500 ml). Plasma gjendannes hurtigere enn røde blodlegemer. Etter 24 timer er plasmavolumet normalisert. Du kan derfor gi plasma oftere enn vanlig blodgivning. Du kan gi plasma to ganger mellom vanlig blodgivning, men helst bør det være 4 uker mellom hver givning.

Hva lages av plasma?
Plasma er en råvare som benyttes til fremstilling av blant annet albumin, faktorpreparanter til pasienter med blødersykdom og immunglobuliner.
Albumin benyttes ved sjokk og større blodtap.
Immunglobuliner benyttes ved forebyggende behandling av infeksjoner, og ved svikt i antistoffproduksjon.
Plasma gis også ved massive blødninger og ved brannskader.


Det er jo veldig spennende, men også veldig givende og vite at man hjelper andre. For ja, det er faktisk veldig viktig! Om ingen hadde gitt blod hadde det vært helt katastrofe her i landet.

BLI BLODGIVER

Det er ikke alle forunt å være livgiver.
20% av befolkningen er ikke helsemessig i stand til å gi blod. Langt flere er redd for blod. Redd for sykehus. Redd for å finne ut at de er syke.

Det er få som evner å gi liv. Det krever mer enn god helse. Det krever mot. Det krever dedikasjon og det krever prioritering.
Det krever mennesker som våger å gå i front. Som forstår samfunn og fellesskap. Mennesker med et sunt liv.
Takk og pris for livgivere!

Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig. Blod må gis. Pasientene og helsevesenet er avhengige av blodgivernes frivillige innsats. Siden blod har begrenset holdbarhet er det et konstant behov for nye forsyninger. Som blodgiver gjør du derfor en viktig samfunnsinnsats og vi ønsker deg velkommen som blodgiver og takker for at du ønsker å gi av deg selv. Du gir liv når du gir blod.