Opptur!!! Endelig...

Har en stund slitt litt med selvtilliten min, og den er absolutt ikke blitt best enda. Men bedre! Jeg har det veldig veldig bra om dagen. Med meg selv, og det føles så godt. Jeg har lenge lengtet etter denne oppturen. Vekten går sakte, men sikkert nedover - noe som gleder et treningshjerte godt! Også har jeg vært veldig mye flinkere med maten om dagen også. Alt er så mye bedre!

Jeg har lenge savnet den følelsen/bekreftelsen på at ting har blitt bedre. Og så absolutt merket jeg dette i dag! Dette er bare et lite saltkorn i havet i forhold til hva dere vil tro at det er altså. Jeg kappløpp mot Maja i dag, og det ikke langt altså. Men jeg løp hele veien, jeg jogget ikke - jeg løp. Og når jeg var fremme var det ikke tegn til å være andpusten engang :) Og dette er opptur nr 1 denne uken. For 3 måneder siden ville jeg pustet hardt og veldig tungt for samme sak, så fremgangen viser seg fra sin beste side i dag må jeg innrømme.

Har også prioritert litt mer kondisjonstrening denne uken. Og ser at dette lønner seg.. Jeg skal ned i vekt, og da må jeg først og fremst kjøre hardt på cardio! Når jeg er på spinning, sykler jeg med pulsbelte på! Dette har vist seg og være en utrolig bra ting. Jeg ser hvor fort jeg kommer opp til pulsen jeg skal ligge på, og har klart og presse meg til 92% av makspuls. Når jeg har trent dagen før, så merker jeg at kroppen sliter hardt med og komme seg opp i puls. Men jeg blir nesten desto mer svett fordi jeg jobber ekstra hardt for å få pulsen opp. Det er bra! :)

En annen ting jeg har merket jo mer jeg trener og spinner, er at når jeg er ferdig med timen så synker pulsen min til hvilepuls veldig fort. Før så ville pulsen min holdt seg oppe ganske høyt veldig lenge etterpå. Og selvom pulsen går opp, så merker jeg på pusten min at jeg klarer og holde det slik. Men utfordringen ligger i når man setter seg ned, etter man har stått og syklet (og fått pulsen betrakelig høyere), så synker pulsen litt for mye.. jeg må trå til mer, og det skal jeg gjøre..

Må også nevne gårsdagen spinningtime på 45 min. Da var det kun 5 min oppvarming, og hardkjør fra første minutt etter det. Og timen var utrolig bra. På slutten ble salen delt i to! Ved siden av meg sitter min venninne Mariann med sine nye spinningsko. Og når salen blir delt i to, skal den ene delen stå mens de andre sitter. Og Jon Instruktør sier klart ifra at laget som har flest stående lengst vinner. Team Nord(mitt lag) starter, og når det er snakk om bytte etter 30 sek setter verken jeg eller Mariann oss ned. Vi står gjennom hele shiten vi. Det var kun meg, Mariann og tre gutter/menn som stod gjennom alt.. Instruktøren sier tre ganger; "Dette er siste bytte".. Vi blir altså lurt gang på gang... etter siste bytte tenker vi - Ah, bare 30 sekunder igjen. Men da skriker han ut "Nå kjører vi på - siste trædve" OMG! Jeg nektet jo fader i meg og sette meg ned også da! Og Mariann sa i garderoben etterpå, at hadde du satt deg ned hadde jeg også faen i meg gjort det! Samme gjaldt for meg. Men jeg konkurrerte først og fremst mot meg selv. Jeg skulle da for pokker meg klare dette. Og det gjorde jeg også. Når vi setter oss ned etter en hel låt stående i takt, så der jeg bort på Mariann. "Du er jo helt blå i trynet jo" sier Mariann.. Hva? Okey, jeg kunne forstå det. Jeg pressa meg selv til tusen. Men pulsen min var aldri høyere enn 88% av makspuls, så var skuffet på pulsen i grunn. jeg merket jo at jeg hadde pushet meg selv. Hvis jeg slapp styret så ble jeg sååå svimmel og kunne lett ha detti av. Men dette er altså den beste spinningtimen hittil. Svetta som en gris, og digg var det!!!

Så jeg ser altså god fremgang. Til uken skal jeg teste meg selv litt. Jeg skal virkelig prøve og løpe litt på mølla, selvom det er det verste jeg kan gjøre nesten. Det er tungt, slitsomt og bare kjedelig i grunn.. Men skal gi det en sjanse til! Så kanskje jeg kan konkurrere mot meg selv litt mer. Dette er motivasjon til tusen! YES! Jeg er så godt i gang, og gleder meg stort til å nå første delmål før juli !!!

Oppgjør!!!

Laptopen godt planta på fanget og beina på bordet.

Idag har jeg tenkt, og jeg har tenkt grundig. Jeg har nå bestemt meg for å være helt ærlig på bloggen. Om alt, tanker og hvordan det går underveis. For denne gangen skal jeg lykkes. Jeg er lei av og være feit, syntes alt er tungt - men ikke minst den negativiteten som konstant pågår oppe i huet mitt. Jeg slenger all den dritten til meg selv inni meg som jeg tror alle andre rundt meg tenker. Ikke de jeg kjenner, men ukjente som ikke kjenner meg. "åh se på hu feite der a, duger ikke til en drit" og ikke minst den "Æsj, fett og flesk" eller "Stakkars hu!"

Jeg er så møk lei av og hate meg selv. Jeg hater jo meg selv kun pga utseende og overvekten. Jeg klarer ikke være den jenta jeg aller helst skulle ønske jeg kunne være. Men nå er det NOK! Jeg skal miste kilo på kilo og aldri i verden om de skal tilbake igjen. Jeg vil leve et sunt og ikke minst aktivt liv! Jeg vil aller mest være et forbilde for datteren min.

Jeg har vel slitt mer, enn jeg tør innrømme, i lang lang tid nå. Jeg er lei av kroppen min, jeg er så lei av og være misfornøyd. Jeg har bare ett liv. Og jeg vil ikke bruke det på og hate kroppen min, eller meg selv for at jeg ikke gjør noe med det.

Problemet med og gå ned i vekt for min del er jo at jeg ikke går fort nok.. jeg skulle jo aller helst mistet 30 kg på en måned. Men det går jo ikke. Jeg må bare bli mer tålmodig. Jeg må rett og slett endre livet mitt på alle måter, og heller ta tiden til hjelp. Skal i morgen ta noen bilder av meg selv i helfigur, noe jeg hater, og så skal de inn i en mappe her på pc'n og ikke sees på igjen... Så etter sommeren skal jeg ta nye, og da SKAL jeg se forskjell! Jeg skal dokumentere at jeg klarer det. For det er dette med bilder som tok knekken på meg, jeg klarer ikke lenger se et helbilde av meg selv og tenke noe pent. Jeg blir bare skikkelig lei meg. Jeg hater det jeg ser i speilet, klarer ikke se noe positivt lenger.

Jeg er jo godt i gang med forandringen min, og har allerede gått ned noen små kilo og ikke minst 4-5 cm på magen.. Så jeg må bare huske og dokumentere dette nå mens det føles jævlig... Har satt meg et delmål som skal nåes innen 15.juni og akkurat nå kjenner jeg at det blir HARDT! Men nå skal jeg virkelig fokusere fremover, og ikke tenke så mye negativt. Selvom det ikke er så lett - for jeg liker ikke det jeg ser i speilet nå.. Men jeg skal klare det, og aldri gi opp. Jeg må bruke bloggen og ikke minst den nye gruppen på face (to venninner og jeg har startet en "slankegruppe" for motivasjon og støtte) for alt det er verdt. Jeg lover og bli litt flinkere til og blogge, men det er ikke alltid så lett og finne noe og blogge om. For motivasjonen er som regel ikke på topp, men jeg fullfører jo treninger osv. men maten er et problem til tider. Jeg har så lett for og velge no drit, og har vel ikke akkurat topp kunnskap tross utdannelse som inst.kokk. Så hovedfokus nå blir og kutte ut alt av sukker og shit, og ikke minst litt mindre karbohydrater...

Følte bare for og lette litt på trykket oppi huet mitt, men tror jeg trenger og la verden få vite hvordan det er inni meg til tider... NÅ har jeg virkelig fått startet med og dele litt mer... Så da blogges vi :)

DAG 8: Noe du angrer på

Jeg angrer på all gjeld jeg har klart og opparbeide meg. Det er nok det jeg angrer mest på. For det plager meg litt for mye til tider ja. Ting hadde vært mye lettere om jeg var gjeldsfri, hvertfall nesten. Men nå har jeg endelig fått hjelp av mamma og Terje til og sette opp en budsjett, har jo prøvd det mange ganger før, og klart det fint - men det er ikke så lett når man får penger 5 ganger i måneden da. Men det ser ut til og skal ordne seg dette her. Men jeg angrer veldig på de dumme valgene jeg har gjort, det så mye fortere dyrt enn man tror. 

Jeg angrer på at jeg "mistet" en av mine aller beste og nærmeste venner for halvannet år siden. Jeg angrer sånn på hva jeg har sagt, hvordan jeg har oppført meg. Det er helt opprikitig ment, det er virkelig jeg som burde tatt meg selv i nakken og ikke vært så opptatt av hvordan jeg selv hadde det i forhold til hvordan jeg burde ovenfor min beste venn. Jeg hadde en tøff periode i livet mitt, i tillegg til andre ting da som var mindre enkelt på den tiden. Men jeg håper en dag på og bli tilgitt, og at vi kan jobbe for å få tilbake det vi en gang hadde. Savner deg veldig - og du vet hvem du er :)

Jeg angrer på at jeg spiste så mye godteri når jeg gikk gravid. Eller lettere sagt altfor mye drittmat og sukker! Gikk jo opp hele 25 kg, og mista bare 5 av disse når Maja kom ut, så det er tungt og bli kvitt alt det ja... 

Jeg angrer på at jeg ikke hjalp mamma mer når jeg bodde hjemme! Jeg kunne bidratt mer med arbeid hjemme, og slike ting. Og ikke minst at jeg var så opprørsk noen ganger, jeg angrer på alle krangler vi har hatt og alt det stygge jeg har sagt. Men det tror jeg hun vet så jeg er nok tilgitt, men vil jo gjerne at hun skal vite at jeg angrer på det. For jeg elsker min mamma! 

Jeg angrer noen ganger på valget mitt når jeg skulle begynne på videregående. Jeg ville jo bli fotograf, men bare trodde jeg ikke hadde gode nok karakterer så jeg søkte vel aldri på Media og Kommunikasjon. Drømmen var jo aldri og bli kokk. Men jeg ble nå det da. Uansett så er det ingenting bortkastet da, for man får alltid noe godt ut av og lære og lage mat :D hehe... Men det er morro med mat da, så jeg angrer ikke på at jeg BLE kokk, men at jeg ikke søkte og prøvde på drømmen min. Argh!

DAG 7: Hvor er du om 10 år?

Er vel mer ment som hvor tror du du er om ti år?!

Ja-Nei eller Na som Maja sier da - det er ikke så lett og svare på. Det jeg vet da er at jeg er 33 år og Maja er 12 år. Wow, hvor sykt er ikke det og tenke på. Men den tiden går sikkert fort, skremmende fort. vil jo aller helst bare pause livet her en stund. Det skal jo selvfølgelig bli deilig og se henne vokse - bli et sterkt menneske, et klokt menneske med sunne interresser. Det viktigste er nok at hun trives med det hun gjør, og at skolen går bra. Det håper jeg for Maja.

Men når det kommer til hvor jeg er om ti år, så tror jeg at vi fortsatt bor her i Sarpsborg. Maja går på skole og har nok mest sannsynlig fått en eller kanskje to søsken. Jeg håper jeg er lykkelig gift og at jeg eier et hus. At jeg også har de gode vennene jeg har den dag i dag, men ser nok ikke bort i fra at noen nye venner også er dukket opp innen den tid.

Når det gjelder helsen vil jeg tro at jeg har klart innen den tid og bli såpass "slank" som jeg vil bli. vil ha en normal vekt, en normal BMI og ikke minst at jeg er frisk. Innen jobbfronten HÅPER jeg virkelig at jeg jobber noe jeg trives med, og kanskje jeg til og med har klart innen da og fått generell studiekompetanse. Har jo noen drømmer om og bytte yrke, så jeg tviler på at jeg jobber som kokk da, men man skal aldri si aldri.

Det største ønsker er selvfølgelig at jeg har funni drømmemannen (helst lenge før det er gått ti år) og at jeg på den tiden er gift. For den største drømmen jeg har bortsett fra helse, jobb, hus og bil og slike ting er jo å finne den ekte kjærleiken. Det ordner seg stort sett for snille piker, så håper han dukker opp snart. For jeg vil ikke i en alder av 33 år være alene, bo alene og ja - nei jeg vil ha en mann!

En video.. Søndag!!!